Blåveis og hoggorm

Tre stifinnere + tre vandrere + en peff-aspirant + fire rovere og ledere + masse blåveis + en hoggorm = En koselig tur til Luke-enga med et lite innslag av spenning

Glade speidere møtte opp i nydelig vårvær, klare for vårens overnattingstur til speiderhytta vår Luke-enga. Vel oppe ved hytta ble det et par runder med "Gi et lite vink" før de siste fant veien inn, og kveldsmaten kom på bordet. Så var det godis, småprat og sanger, før alle krøp i soveposene. Rover Kristin ble liggende våken og hadde fyringsvakt litt utover natta, så selv om temperaturen ute krøp under 0, var det fortsatt godt og varmt i hytta.

Leder Eilen ble ganske overrasket da hun ikke våknet av stemmer fra hemsen før klokka var nesten halv ni. Det merkes at jentene begynner å bli større og mer selvstendige - og kanskje også litt latere om morgenene. Men da de først kom opp av soveposene, flagget var heist og frokosten fortært, gikk pakking og opprydding som en lek.

Det var knivbruk og spikking som fristet mest som dagsaktivitet, men roverne og lederne klarte likevel å lokke med seg noen på en liten tur i skogen. De siste speiderne var i gode hender sammen med peff-aspirant Henriette. På turen fant vi både hvitveis og elgebæsj, og havnet litt utenfor stien ("Vet dere eeegentlig hvor vi er?" spurte speiderne, og like etter sto vi ved målet; Lukedammen).

Og plutselig, midt mellom gammelt løv og nyutsprungne blåveis lå hoggormen der! Lang og tynn, og mindre enn speiderne hadde trodd den skulle være, men spennende nok likevel.

Tilbake ved hytta ble det pølser, marshmallows og bananer med sjokolade. Så firte vi flagget, sang Speiderbønnen og takket for oss.

Glade speidere møtte opp i nydelig vårvær, klare for vårens overnattingstur til speiderhytta vår Luke-enga. Vel oppe ved hytta ble det et par runder med "Gi et lite vink" før de siste fant veien inn, og kveldsmaten kom på bordet. Så var det godis, småprat og sanger, før alle krøp i soveposene. Rover Kristin ble liggende våken og hadde fyringsvakt litt utover natta, så selv om temperaturen ute krøp under 0, var det fortsatt godt og varmt i hytta.

Leder Eilen ble ganske overrasket da hun ikke våknet av stemmer fra hemsen før klokka var nesten halv ni. Det merkes at jentene begynner å bli større og mer selvstendige - og kanskje også litt latere om morgenene. Men da de først kom opp av soveposene, flagget var heist og frokosten fortært, gikk pakking og opprydding som en lek.

Det var knivbruk og spikking som fristet mest som dagsaktivitet, men roverne og lederne klarte likevel å lokke med seg noen på en liten tur i skogen. De siste speiderne var i gode hender sammen med peff-aspirant Henriette. På turen fant vi både hvitveis og elgebæsj, og havnet litt utenfor stien ("Vet dere eeegentlig hvor vi er?" spurte speiderne, og like etter sto vi ved målet; Lukedammen).

Og plutselig, midt mellom gammelt løv og nyutsprungne blåveis lå hoggormen der! Lang og tynn, og mindre enn speiderne hadde trodd den skulle være, men spennende nok likevel.

Tilbake ved hytta ble det pølser, marshmallows og bananer med sjokolade. Så firte vi flagget, sang Speiderbønnen og takket for oss.

Design og utvikling: CoreTrek AS

CMS: CorePublish